Skreddersydd

Skreddersydd. Finnes det noe i denne verden som ikke noen en eller annen gang har sagt har vært skreddersydd?

Alt skal faen meg være skreddersydd. Reiser, behandlingstilbud, emballasje, treningsopplegg, fengselsopphold, pedagogikk, innredninger, underholdning og det neste du tenker på. Alt skal være skreddersydd, alt annet enn tøy, for det skal folk ha ferdigsydd fra Kina.

Folk bruker ordet skreddersydd som kvalitetsstempel, men de kjøper ikke kvalitet. De kjøper ikke skreddersydd. Noe har gått galt.

Når begynte dette skreddersydde pratet? Sikkert når folk begynte med å slutte å bruke skreddere, og de som var fødte skreddere begynte å jobbe med andre ting. Da begynte de å kalle alt de holdt på med for skreddersydd. Det ga dem en skreddersydd samvittighet.

For over 800 år siden oppsto skredderyrket, og vi i nordvesten lever antagelig i den epoken i fagets historie hvor det har stått dårligst til. Det står heilt elendig til. Som etter en krig.

Jeg trengte skredder til ei bunke med hullete bukser og en sovepose. Nærmeste skredder var 10 mil unna. Han holdt til i en råkjeller og det var lavt under taket. Han hadde jobba som skredder i 30 år, og hadde flykta fra Syria. Da jeg kom lå han på sofaen og hadde vondt i ryggen.

Skredderfaget er et trua verneverdige håndverksfag. Det burde vi gjøre noe med. Skredderne burde vært rakna opp av kjellerne og sendt ut i gatene i selvsydde drakter og dresser, som gentlemenn og baronesser. De skulle gått under egen parole i 17. mai-toget, og stolt fanebærer skulle vært skredderen fra Syria. Det hadde vært godt for hans skredderrygg.

Folk kjøper og kaster tøy fordi det er slitt, for stort, for lite, eller fordi det ikke er fint nok. I stedet for å lappe det, sy det inn eller ut, eller redesigne. I forhold til miljøet er denne praksisen en lang og dyster historie om kjemikalier og utslipp. For jordas klima er klesbransjen på ingen måte skreddersydd. Det er faktisk den minst skreddersydde industrien av alle.

Klesbutikkene ligger i møljer på kjøpesentre og i byer. Nye moter, nye farger, nytt design og noe skal gjerne se litt slitt ut på den riktige måten. Bruk og kast. Bruk litt og kast. Bruk ei gang og kast. Kjøp og kast. Kjøp, Kjøp. Kjøp. Kast. Kast. Kast.

Hvert tettsted, hver by og hvert kjøpesenter bør ha en skredder, hvor du kan gå inn å få fiksa alt av tøy rimelig. Det burde staten lagt til rette for, men det er litt for mange politiske partier som sitter i den barnesydde lomma til klesindustrien.

Det er bra at folk vil skreddersy ting, men da får de for faen meg bli skreddere igjen. Det er to år på skole og to år i lære. Det er bare å vende tilbake til faget. Skreddere trengs. Da kan de skreddersy seint og tidlig, og det kommer endelig noe godt ut av det igjen.

Det mangler ikke tøy. Det mangler skreddere. Det mangler vilje, og det mangler folk som skreddersyr for både klima og mennesker.