Nye Kristiansand kommune har sine utfordringer. Kommuner blir slått sammen, og så tror en at problemer og gamle ting skal forsvinne, bare en står lenge nok i det. Men jo større kommuner, jo større kan problemene bli, både smitt og smule.
Noen problemer kan en ikke gjøre noe med, og noen problemer vil en ikke gjøre noe med. Det gjelder gjerne problemer hvor løsninga ligger oppi dagen. Da er det viktig å ikke gi etter for populistisk press, stå stødig i stormen, ikke vise svakhet, og ikke gi seg.
En slik sak, egentlig ingen stor politisk sak, er en som skaper daglige problemer, forvirring, irritasjon og mosjon.
I 2014 sto et nytt rehabilitert kvartal i Kristiansand ferdig, kvartalet som huser den kommunale sentraladministrasjon ved øvre torv. Kvartalet utgjør den ene sida av torvet, hvor de andre tre sidene er Kirkegata, Wergelandsparken og Rådhuset. Siden det nye kvartalet lå rett ved Rådhuset, fant kommunen ut at en ville kalle det for Rådhuskvartalet. Det mente de var et veldig godt navn.
Ved torvet ligger da et hus som er Rådhuset, og et kvartal som er Rådhuskvartalet. 2 forskjellige bygningsmasser, fysisk atskilt. Rådhuskvartalet er altså et kvartal uten rådhus, og Rådhuset er et hus uten kvartal.
Dette var forvirrende og uklart heilt fra starten. Ei bjelle eller to burde begynt å ringe, men de som hadde funnet på dette hørte nok bare bjella fra Domkirka like ved, og ba til Gud om at det måtte gå seg til.
Nå i dag, 7 år etter holder det fortsatt på å gå seg til. Folk går seg til og fra. Folk går til Rådhuset, hvor de finner ut at de egentlig skal til Rådhuskvartalet, og folk går til Rådhuskvartalet og finner ut at de egentlig skal til Rådhuset.
Heldigvis er det alltid folk i byggene som kan hjelpe. Dette skjer hver eneste dag, hver uke, hver måned, og nå på 7. året. Mange kommunalt ansatte har guiding blant sine daglige gjøremål, og de begynner å bli veldig gode på det. Den kompetansen mener kommunen er viktig å beholde.
Men hva med å gjøre noe med problemet, og skifte navn? Nei, det er jo bestemt, og da skal det være sånn. Når noe er bestemt er det viktig å ikke endre på noe, og gi etter for folk som mener at det må endres. Det er veldig viktig å ikke la seg rokke, stå last og brast med vedtak, uansett.
Kvartalet uten rådhus var ferdig i 2014, og er et bygg hvor en bevarte de stilfulle fasadene, beholdt branntårnet i en teknisk god løsning, og kombinerte gammel fasade med nytt innhold på en god måte. Men navnet? Nei, det måtte være heilt nytt.
Før ombygginga het det Byhallen, alle fant fram, og ingen misforsto noe. Men politikere i vår tid må også få lov til å kunne bestemme noe som ikke har noe med fortida, logikk og erfaring å gjøre. De må få lov til å vise at de kan tenke nytt og innovativt.
Kristiansand har også en Rådhuscafe som åpna 3 år etter at Rådhuskvartalet står ferdig. Hvor ligger den da? I Rådhuset eller i Rådhuskvartalet? Ingen av delene. Den ligger på Lund, på andre sida av elva, i det gamle rådhuset til Oddernes kommune, som slutta å være rådhus i 1938.
Folk går feil dit også, men det var jo rådhus for heile 83 år siden. Det er ikke rådhus der nå, det heter bare Rådhuscafeen. Det må folk skjønne. Det vil nok gå seg til. Det også.
Vær den første til å kommentere