Slapper av på stranda. Det kan være helt maksimalt stille ved et innlandsvann når fjellene og trærne speiler seg rolig mot det blikkstille vannet. Men så – på den andre siden av vannet ser jeg en varebil med en tilhenger og noen ungdommer som høres ut til å være i veldig godt humør. De tumler med ett eller annet. Så går det noen minutter og plutselig flerres tilværelsen av en solid dose ilsinte hestekrefter tilhørende en snøscooter i verstingklassen. En sky av sand og støv stiger mot himmelen og så skyter scooteren fart og farer ut på vannet med et vederstyggel hyl Den kjører i sirkler, rundt og rundt – frem og tilbake – og rundt og rundt og så plutselig blir det stille – veeeldig stille……og i det fjerne hører jeg et FAEN……
Noen minutter etterpå er gjengen nede hos meg for å låne båten. De kommer selvsagt kjørende på en ATV. Det var 100 000,- sier den ene og flirer litt. En av de andre flirer ikke – det er han sin snøscooter som ligger der – på 25 meters dybde – begravd i gjørme. Men vi vet hvor den er, vi pleier alltid å feste en tom bensinkanne med et tau, så vi finner den igjen. Det er ikke første gangen…. hø hø….og etter 2-3 timer med haling og draing får de etter hvert den plutselig litt slitne snøscooteren opp fra gjørmebunne.
Det er jo bare å skru den helt fra hverandre, tørke den og skru den samme den igjen. Guttegjengen forlater området – godt fornøyd med dagens adrenalinkick.
(Vidar Strisland)
Vær den første til å kommentere