Trykk “Enter” for å komme videre

Plent som ei stove

Storhedder og de andre steinblokkene i det lille mørke området midt i bildet.

Storhedder er en stor heller langt inn på fjellet, nordvest for Hovden øverst i Setesdal. Det er ikke bare èn stor heller, det er også mange små og mellomstore hellere, og foran alle disse ligger den spesielle Skutesteinen.

Steinblokkene med Skutesteinen med hvitt informasjonsskilt i front

Alle disse steinblokkene løsna fra den store fjellsida på oversida under siste istida, og har ligget der de ligger i omtrent 15000 år.

Informasjonsskiltet foran Skutesteinen

Stedet er omtalt i Gamalt or Sætesdal, et bokverk utgitt av folkeminnesamleren Johannes Skar tidlig på 1900-tallet: «Dei overnatta i Storhedder, jegerane frå urgamle tider. Og det var så fin heller at du knapt såg maken. Han var plent som ei stove»

Plent som ei stove, men lenge siden stova plent var i bruk.

Og plent som ei stove er det, ihvertfall hvis du tenker deg at du vandrer i heiene, du må søke ly for natta, og finner dette. Under helleren er det et rom på omtrent 20 kvadratmeter. Stedet har i formen gulv, tak og fire vegger, med inngang rundt hjørnet i den ene enden.

Under de store steinblokkene rundt Storhedder er det flere små og store hellere, nærmest som hybler å regne, og til sammen blir det som infrastrukturen til en stor heller-landsby.

Rett til høyre for skiltet satt jegerne bak en mur, med skutetaket over seg.

Skutesteinen ligger fremst av alle steinblokkene, og har en form hvor den øverste østlige delen strekker seg flere meter opp i en bue, som et skråtak. Ordet skutestein kommer fra det norrøne ordet skuta, som betyr å henge utover, stikke fram.

Overhenget med litt av den oppbygde muren i venstre billedkant.

Ut fra skutesteinsveggen er det bygd opp en liten steinmur, som ekstra skjul for jegeren. Her satt han, her ventet han, og her risset og tegnet han i den myke bergarten fyllit.

Her er ristninger av dyr og mennesker, initialer, årstall og inskripsjoner, hvorav den ene fra middelalderen forteller om at det ikke bare var jakt han var opptatt av: «Uilta kusa may da er fahst er (d)haiminum: «Jeg ville (gjerne) velge meg verdens fagreste møy».

Storhedder har i alle år siden middelalderen vært et sted for jaktfolk og fjellfolk, som har opprettholdt aktiviteten med å risse og skrive i Skutesteinen. Den siste inskripsjonen er fra 1981. I dag er det forbudt å risse inn noe som helst. Det er slutt på helleristninger. Nå er det heller fotografering.

Her er både et reinsdyr fra middelalderen, en hilsen fra 1876 og antagelig noe nyere,

Storhedder ligger omtrent 2 timers gange vestover fra turisthytta Sloaros, som igjen ligger omtrent 5 timers gange fra Hovden. som igjen ligger øverst i Setesdal.

Eksterne kilder: Vandringer i Setesdal Vesthei, «På spor etter de første i høyfjellet» av Sveinung Bang-Andersen, Setesdalswiki/Storhedder og villrein.no/#reinsdyrjakt for nesten 1000 år sidan# av Kjell Bitustøyl.  

Vær den første til å kommentere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Mission News Theme by Compete Themes.