sa den gamle senile mannen på vei ut av valglokalet.
Sitatet er fra en vits. Demokrati kan også være en vits, for ikke å si et heilt show, som demokratiet i USA, men en kan jo ikke uten videre forkaste en valgordning fra 1787. Det må få gå seg til.
I år virka den i alle fall sånn at den som fikk flest stemmer ble valgt. Det er ikke verst bare det, men utfordringa er at noen amerikanerne har det med å tro at de er vinnere uansett hva resultatet blir.
I en internasjonal matematikktest for barn for mange år siden, viste resultatet at barn i Sør-Korea hadde gjort det best, mens amerikanske barn hadde gjort det dårligst. På spørsmål om hvordan barna trodde de hadde gjort det i forhold til de andre, svarte de amerikanske barna at de trodde de hadde gjort det best.
Hvis en ikke får justert sånt i voksen alder, er det rart det blir bråk? Dessuten er det jo skuddår i år. I USA markerer mange det med å ta med seg geværet og gå til valglokalene og forlange valgseier.
Ellers i verden er det andre assosiasjoner til skuddår. Blant annet til en gammel tradisjon som sier at på selve skuddårsdagen kan damene fri til menn, og hvis de svarer nei må de kompensere det. Begge tradisjonene nevnt over er sammenlignet i en notis fra Christianssands Tidende 26. mars i skuddåret 1892.
Uttalelsen står seg bedre enn noen gang, men valgshowet er heldigvis snarlig over, og nå er det snart jul og juletrefester. Uansett om det blir noe av eller ikke, så blir det definitivt en stigning i programmet.
Amerikanernes evne til å se positivt på egne prestasjoner kan imidlertid være noe å kopiere på enkelte juletrefester, som han som var på juletrefest i Bygland. Det tok godt av med alkohol utover kvelden, og han måtte spy. Han vakla mot juletreet og spøy under det, hvorpå han sa: Ja, ja, eg kom meg nå i alle fall ut i skogen.
Vær den første til å kommentere