Trykk “Enter” for å komme videre

Høyfjellet i lavlandet

Skrelia ligger ved et åpent heieområde utenfor Lyngdal. Lyngdal er en slags by, men det er en annen historie. Den står det noe om i bygdeboka. Der står det også om Skrelia, lavlandets høyfjellsportal.

En fin fredag først i november dro Egden til dette turområdet. En tur her er ikke bare møte med natur, men også menneskemøter.

I det vi fant ut av stiens begynnelse, hadde vi lagt merke til at det kom en i bil bak oss. Han parkerte ikke ved parkeringsplassen, men kjørte heilt opp til bommen, 200 meter nærmere stien. Det så litt pågående ut.

En mann med lange steg tok oss igjen ikke lenge etterpå. Vi veksla noen ord. Vekslingskursen var dårlig. Vi ble stående og høre på et foredrag om kampen mot vindmøller.

Han bar på en stor fullpakka sekk. Han skulle bare en kort tur, men trente til lengre turer. Nå hadde han med seg ting han ikke trengte, blant annet ei bøtte med 15 liter vann.

Han gikk fort fra oss igjen. Mannens energi kunne kanskje ha gitt like mye strøm som ei vindmølle. Han representerte derfor på flere måter en del av løsninga og framtida.

Egden møtte også et par par, et par som ikke var par, og en tregenerasjoners trio, hvor den ene var fra østlandet og den andre fra vestlandet. Ingen av dem var imponert over landskapet. Den tredje satt i bæremeis og var fra Lyngdal. Hun var ennå ikke talefør, men virka fornøyd. Det var lovende. De to første var også fornøyd, men uavhengig av landskapet.

Vardebygging er en gammel tradisjon, oftest bygd for å vise vei. Det har sklidd ut i vår tid. Det er ellers spor av dyr i området. Det viste seg å være geiter som har vært leid inn for å beite vekk kratt. Det er en effektiv metode. Landskapet er åpent, skogløst, har mange glatte berg og rennende vann fra lona.

Skrelia som turområde anbefales når det er lite vind og spesielt på sommeren. Dette fordi terrenget er veldig vindutsatt, og på grunn av superbe bademuligheter i vann og stryk. Ellers er det mange spennende steder i nærheten, iallefall hva navnene angår, Sekstanfeda, Homsknipa, Rassvæta og Silkemyr.

Veien til Skrelia er ikke lang, men smal og svingete. Det siste stykket er en 9 km lang grusvei, og gir mange inntrykk av heieliv. Ei som vokste opp i Skrelia for snart 100 år siden forteller http://lyngdalhistorielag.no/blog/2016/05/29/gamle-dager-i-skrelia/

Ut.no har som vanlig tur-info https://ut.no/turforslag/119008/skrelia, og denne videoen viser hvor fint det kan være. Turen i seg sjøl egner seg best uten musikk.

Vær den første til å kommentere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mission News Tema av Compete Themes.