Trykk “Enter” for å komme videre

Storkommunebingo

Jeg har vært på bingo. Jeg går aldri på bingo. Jeg går aldri på bingo. Jeg har vært på Bingo. På musikkbingo, i romjula, i Kristiansand. WTB???

Og når jeg først gikk på bingo, så ble det jammen meg full pinne. Hva i himmelens navn hadde jeg der å gjøre? Jeg skulle jo ikke spille ei gang.

Jeg skulle ikke sitte ved et bord å spille bingo, jeg skulle bare se hvordan lokalet fungerte i forbindelse med noe annet. Det fungerte som heia.

Jeg satte meg i baren. Der var det ingen andre som satt. Der kunne jeg sitte aleine med både 1 og 2 meters avstand og vel så det.

Vertskapet er byens hyggeligste folk med lang erfaring, flinke til å glede andre, og å følge regler. De reglene som gjelder.

Reglene kommer fra nasjonalt hold, og følges videre opp av kommunen. Nye Kristiansand kommune. Ting skal være stort i den nye kommunen. Byen skal komme på kartet.

Kristiansand skal bil en storby, og det må også gjenspeiles i bingo. Over 100 stykker på bingo fordelt i 3 lokaler med allsang og alkohol? Det høres jo greit ut, sa de kommunale smittevernsmyndighetene som skal vurdere sånt. Bingoen skal jo tross alt være en bingo for 3 tidligere kommuner som er slått sammen til en.

Sommerbyen Kristiansand. Feriebyen Kristiansand. Nå også bingobyen. med oppslag i alle landets riksmedier. Norges bingoby nr. 1, Check.

På musikkbingo får deltagerne utdelt kuponger, som på vanlig bingo, bare med titler på sanger i stedet for tall. Så spiller bingoverten en sang i et minutt eller to, før neste sang kommer. Folk krysser av når de har sangen på kupongen, når det er 5 på rad, ja da blir det bingo. Og kan folk sangen, så synger de med. Allsang. De synger i kor, og synging i kor under en pandemi er som kjent en risikosport. Før var det basehopping. Nå er det korsang.

Det var en gøy kveld, sjøl for en som satt aleine i baren.

Så våkner jeg opp en mandag morgen, 7 dager etterpå, og ser på nett at 6 stykker som satt sammen på et av bingobordene, har testa positivt for korona, og at alle som var der må gå i karantene og teste seg. Ai, ai, ai! Bingo! Bingo! Korona! Korona!

Nå var det sånn at 14 dager før bingoen hadde jeg flytta opp til en landsens kommune i Setesdal, til Bygland. Jeg hadde flyttet fra Søgne, som for et år siden ble slått sammen med Kristiansand.

Det er mange gode grunner til å flytte til Bygland. Bygland har mye å by på, og så tenkte jeg at jeg kunne vel kanskje by på noe sjøl også i et lite lokalsamfunn som sliter med befolkningsnedgang. Nå lurte jeg på om 1 pluss snarere ville ende opp i x minus.

Jeg hadde nemlig blitt tatt godt imot, og vært mer sosial enn ellers den uka etter bingoen. Jeg hadde truffet en del folk her og der, og vært på både julemiddag og nyttårsfest med raketter og optimisme for det nye året.

Og nå var det altså mulig at gjesten hadde dratt med seg korona rundt i gjestfrihetens kommune. Koronaen hadde riktignok vært innom en liten tur før, men trengte ikke å få det en gang til, spesielt ikke fra en som hadde flytta opp fra storkommunen, og trodde han hadde noe å tilføre.

Tenk om jeg hadde korona og hadde gått og smitta rundt i ei uke? Hvordan ville det slå ut for de rundt meg, og for meg? Jeg ville bli han som hadde gitt koronaen et ansikt, og kanskje enda verre, gitt musikkbingo et ansikt. Blitt kjent som den koronasmittende bingomannen til evig tid. Sjå der går bingomannen! Koss va nå dette hera? Fekk du bingo?

Kanskje også framsida i avisa Setesdølen, et eget oppslag på kommunens hjemmeside, og en plass i den reviderte utgaven av bygdeboka. Det kom et skip til Bjørgvin i 1349. Det kom en kis til Bygland i 2020.

Som forebyggende tiltak meldte jeg kjapt til mine nye venner, de hadde i alle fall vært det til da, at jeg hadde vært på storkommunebingo. De tok det pent tror jeg, sjøl om en måtte avvente å dra på jobbreise, og en som var politi måtte ha hjemmekontor. Ikke så galt at det ikke er godt for noe. For politimannens vedkommende hadde jeg, hvis jeg nemlig skulle se positivt på det, bidratt til at Bygland for noen dager fikk lensmannskontor igjen.

Hvorfor skulle jeg få korona? Jeg hadde sittet aleine i baren. Jeg var der ikke for å ha det gøy, men i embets medfør, som kanskje skulle bli privatlivets ufør. Jeg var der for befaring, og det var bare denne ene gangen det var mulig. Jeg hadde kjørt i nesten to timer fra Bygland i ubrøyta slaps og nullføre for å gå på musikkbingo, mens døtrene satt hjemme i Bygland for å feire jul med sin far. Snakk om alenepappa.

Jeg ringte til legekontoret på kommunehuset. Jo, jeg kunne komme og ta testen. Kjørte ned i bil, svingte inn i en bakgård og der kom det ei smilende dame i smittevernsutstyr. Ho synes kanskje det var litt både og. Var vel ikke den første som hadde vært der, men det var jo en nytilflytta her, mulig koronasmitta bingoentusiast i liten el-bil. Spørs om ikke fortsatt befolkningsnedgang var å foretrekke.

Først en pinne i kjeften, og så en langt opp i det ene neseboret. Var litt ubehagelig, men det måtte jo til. En pinne for munnen. En pinne for nesa. En pinne for bingo. En pinne for Bygland.

Det skulle ta et drøyt døgn for å få svar. Kunne gå inn på helsenorge.no og sjekke der. Gikk inn der støtt og ustadig dagen etterpå, logga inn, logga ut, og når jeg nettopp hadde logga meg ut for nte gang, fikk jeg en sms fra helsenorge om at jeg måtte logge meg inn og se resultatet av testen.

Var mer apatisk enn nervøs. Følte meg forholdsvis frisk, sjøl om jeg hadde kjent alle slags symptomer siden dagen før, det meste utenom spasmer og fantomsmerter.

Jeg hadde det ikke. Jeg hadde ikke korona. Min nye kommune hadde ikke korona. Jeg kom ikke til å bli han koronabingomannen fra byen. Jeg kom ikke til å bli han.

Folk som sitter aleine i baren, er ikke nødvendigvis ensomme. Det kan godt være de sitter der og unngår at et bygdesamfunn får korona.

Men så lenge ikke folk sitter hver for seg, og det bør de generelt sett ikke gjøre, så kan koronaen spre seg, og komme med hva som helst, med bingo, med el-bil, i Kristiansands bakgård, i helvetes forgård, med innflytteren, med blandakor fra Lund, whatever, men det blei ikke meg, ikke denne gangen i alle fall. Bank i bordet. Bingo i byen. Bedre i Bygland.

Små kommuner er tingen. Skulle Bygland hatt bingo med tilsvarende prosentvis oppslutning av befolkninga hadde det bare vært 1 tilstede, like mange som satt i baren den kvelden, og som nå sitter i Bygland og er koronafri. Det skal bli greit med den vaksina du.

 

Vær den første til å kommentere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Mission News Theme by Compete Themes.