Kristianstrafikk

Kristiansand er fra historiens og naturens side et trafikknutepunkt. Det skyldes at byen ligger ved kysten der veien og elva fra Setesdal kommer ut. I 1896 kom også Setesdalsbanen, og da begynte det å korke seg til.

Byen har siden det vært Sørlandets klart største trafikkmaskin med stolthet, og mange kristiansandere tror at alle folk kommer til byen fordi de har lyst, ikke fordi mange blir nødt fordi kommunikasjonslinjene går dit.

Kristiansand vil for all del ikke miste trafikken og statusen. Ikke miste togtrafikken, båttrafikken, biltrafikken, trailertrafikken, bobiler, og alle slags trafikanter. Uansett hva slags trafikk det er, vil ikke byen miste noen av dem, spesielt ikke biltrafikantene.

Byens myndigheter har nemlig fått det for seg at om biltrafikken forsvinner, forsvinner folk, og da forsvinner butikkene også. Byen vil bli glømt og kommer til å ligge trist og øde uten forretningsfolk og gladkristne, og ende opp som miljøaktivistenes og djevelens verk.

I 1938 kom jernbanelinja fra Oslo til Kristiansand. Den blei selvfølgelig lagt heilt inn i sentrum, og ikke i en buet trasé som var best egnet for fortsettelsen til Stavanger. Dette resulterer i at Kristiansand er et sidespor alle togreisende må inn på.

Når toget skal videre, må det kjøre videre motsatt vei, og seter må snus. Dette gjør at mange folk som ikke har noe i Kristiansand å gjøre, må reise fra setene. Da går de gjerne ut på perrongen, og blir registrert som besøkende.

Flyplassen ligger heile 2 mil utenfor sentrum. Planen var å legge den på Kongsgårdjordene bare 2 km unna. Det gikk ikke, men Kongsgårdjordene var ikke tapt. I dag er det blitt byens nest største veikryss.

Det største veikrysset heter Gartnerløkka. Et annet sted ville ei gartnerløkke vært løkka til gartneren. I Kristiansand er gartnerløkka byens største veikryss. Det nærmeste en kommer noe som ligner ei gartnerløkke er plenen på byens kirkegård, som ligger inntil. Der havner jo alle trafikantene til slutt, og mange vil jo helst begraves nærmest mulig stedet de har kjært.

Men ikke alle får ligge i fred. For 6 år siden blei byens torv gravd opp for å få plass til alle bilene. Den gamle gravplassen som lå under bakken ved Domkirka måtte bort. I andre kulturer parkerer folk et annet sted når de kommer til en kirkegård. I Kristiansand fjerner de kirkegården, så folk får parkert.

Dette blei bygd på et tidspunkt hvor det var offisiell politikk i Norge å redusere trafikken inn og ut av byene, men ikke i Kristiansand. I dag ligger parkeringshuset Likkjelleren under Torvet med plass til 440 biler, og er blitt byens trafikale storstue i hjertet av byen.

Neste planlagte trinn er å flytte busstraséen fra å gå tvers gjennom kvadraturen til ytterkanten i Dronningensgate, sånn at trafikken går rundt hjertet av Kristiansand på alle kanter. Da gjenstår det bare å runde av litt i hjørnene, så byen havner midt i ei rundkjøring til slutt, og verket blir fullført.

Det hadde vært en naturlig gave til byens 400-årsjubileum i 2041.