«Skal gi deg et godt råd Grendstad: Begynn å gå i kirke og bedehus, les mer i Bibelen og hør med på radioandaktene. ….. flere og flere i verden tar standpunkt for noe uten at de vet hva det hele går ut på. Ja, det kommer ganske enkelt av at de ikke kjenner hverken Jesus eller Faderen».
Dette var oppfordringa jeg fikk i et tilsvar på et leserinnlegg i Fædrelandsvennen i 1984, til fordel for den svake part i Midtøsten-konflikten, palestinerne. Tilsvaret oppsummerer ganske godt manges holdning til hva som er problemet, og hva som er svaret, på denne konflikten.
Vedkommende skribent fikk humoristisk oppmerksomhet i Dagbladet noen dager etter, og ble innmeldt i Norsk Dusteforbundet, da de anså hans innlegg som en god søknad.
Det kommer ganske mange søknader i dag også, men det blir for mye å håndtere. MDGs Lan Marie Nguyen Berg skreiv for 2 dager siden en Facebookstatus med samme vanlige humanitære budskap som jeg også hadde i 1984. Innlegget har til nå resultert i over 15000 stort sett negative kommentarer. Kan det bli fred av sånt?
Det kan bli fred av andre ting. i Midtøsten finnes det nøytrale humanitære og internasjonale organisasjoner som gjør en beundringsverdig jobb. Mange folk kan ikke overleve uten dem. Det burde absolutt være noe for enhver smak. Støtter alle i stigende grad opp om disse hver gang konflikten eskalerer, sånn at de etter hvert blir den sterke part, så blir det vel fred til slutt?
I 2014 eskalerte det i Midtøsten igjen, og vi var noen stykker i Kristiansand som fant ut at vi måtte gjøre noe. Vi måtte finne noe enkelt, noe som samla flest mulig, og noe som ingen kunne være imot. Aksjonen ble å samle inn mest mulig penger til et sykehus i Gaza gjennom Kirkens Nødhjelp. Ingen politikk. Ingen slagord. Ingenting annet.
Oppslutninga var overveldende, spesielt blant kunstnerne. Hva skulle vi egentlig gjort uten dem? Vi arrangerte en happening på gamle Aladdin Kino i Kristiansand, med basar, auksjon, kafe og kultur, og vi fikk gjennom Kirkens Nødhjelp direkte link til et legeteam på sykehuset i Gaza, midt under krigen.
Den kvelden samla vi inn 200.000,- til det sykehuset. Den ganga knakk vi koden. Vi brøyt gjennom den jævla forbanna muren av handlingslammelse og apati.
Midt under programmet sto jeg på scenen sjøl som konferansier, og skulle til å runde av før pause da jeg fikk en SMS fra datra mi på 11 som solgte armbånd i foajeen. «Pappa du må komme og hjelpe. Pengene tyter ut av pengeboksen». Meldinga var så god, gøy og rørende at jeg leste den høyt for de par hundre publikummerne. Da måtte vi bare ta en pause alle sammen.
I pausen var det kafe og salg av ulike ting. Alt gikk til sykehuset. Folk betalte det de hadde lyst til. Og folk hadde lyst. Rekorden den kvelden var en som betalte 450,- for en kopp kaffe. Det kan bli fred av sånt.
Alle kan gjøre noe. Alle kan velge. Alle kan gjøre noe samlende, og det kan være gøy når du gjør det. Å ha det gøy er et gode, og det gode er målet. Hørte jeg 500?
Vær den første til å kommentere