Fem løver og gratis lunsj

Av Bjørg Øygarden

For noen år siden var jeg i Afrika, der høydepunktet var en safari i Masai Mara. Guiden vår førte oss til den ene naturopplevelsen mer fantastisk enn den andre. Vi sikksakket mellom gressende elefanter, vi så ned på slumrende krokodiller og opp på tenksomme sjiraffer, og vi satt ringside når hyener og gribber kranglet om maten. Og vi så de store kattene: Leoparder, geparder og ikke minst løver.

En formiddag, langt fra folk og andre safaribiler, hadde guiden manøvrert oss på plass foran en gruppe med fire voksne og en litt yngre løve, som akkurat var i ferd med å våkne og snart skulle ut og se etter mat.

Tenk om …

Og da slo det meg: Tenk om de bestemmer seg for å spise oss?

De var fem, vi var fem. Vi satt ti meter fra dem, i en åpen bil med motoren av, uten noe å forsvare oss med. Hva om de fant ut at vi egnet oss som gratis lunsj? Jeg kikket stjålent bort på guiden, som ikke virket det minste nervøs.

I storbyen

Før safarien hadde jeg vært to uker i storbyen Dar es Salaam, der jeg stadig hadde vært småengstelig for ett eller annet. Bare for å oppleve å bli vennlig hjulpet av den ene etter den andre: politifolk og gateselgere, unge og eldre, muslimer og kristne, lettkledde og tildekkede. Alle stilte opp for det merkelige blekrosa vesenet fra Norge.

Jeg holdt lunsjbekymringen min for meg selv der i safaribilen og valgte å bare nyte selskapet med de fem løvene. Og jeg ble ikke spist. En blir nesten aldri det.