Ordet silo kommer fra det greske ordet siros, som var et underjordisk kornkammer. I vår tid har silo vært en tank eller en bygning til lagring av bulk, det vil si løsmasse, som for eksempel tørr løsmasse som sement, malm, kraftfôr og korn.
På kaia i Kristiansand sto det en silo. Den oppbevarte korn. Det var en kornsilo. Bygningen står der fortsatt, men er nå ombygd.
Det lagres ikke løsmasse i bygningen lenger. Men den skal snart åpnes for publikum, og publikum er en løs masse. En løs masse som beveger seg inn og ut av bygningen, tilfeldig, planlagt, enkeltvis, i grupper, de blander seg, de beveger seg fra hverandre, de nærmer seg igjen, de veksler blikk og nikk og de mingler og de mumler, og de lagres på sett og vis i bygningen for kortere tid, før de går ut igjen, og da er bygningen igjen tom. Tom for løs masse og tom for løsmasse. Navnet silo skal likevel beholdes.
Den store bygningens største attraksjon er etter drivernes utsagn en mindre bygning som står inni. En liten bygning inni en stor bygning. Den store bygningen er bygd om for å ta imot ting som den lille bygningen. Den store bygningen var ei gang en silo. Det lille bygningen var ei gang ei løe.
Ordet løe kommer av verbet å lø, som betyr å stable. I vår tid har løe vært et bygg hvor en lagra fôr til husdyr, stort sett høy. Denne løa ble brukt til lagring av fôr til geiter.
Løa sto i Tafjord på Sunnmøre. Der ble den demontert, satt opp og demontert igjen på stedene Paris, Bærum, Tafjord, Aarhus, Oslo, og nå sist satt opp i Kristiansand.
Løa skiller seg ikke ut blant andre løer reint fysisk og visuelt. Det er det at den har vært flytta rundt, og vært gjenstand for ulike tilnærmelser, som har gjort at den har skilt seg ut. Det som har vært mye rundt i verden, får gjerne mer oppmerksomhet enn det som ikke har det. Det oppbevares ikke lenger noe husdyrfôr i bygningen. Det lagres heller ikke noe inni den som husdyr kan spise.
Siloen og løa har fått helt andre funksjoner enn de som de var ment for. På bygdene står det mange siloer og løer. Siloene brukes fortsatt en del som siloer og står der de ble bygd. De aller fleste løene brukes ikke lenger som løer, men de hverken demonteres eller flyttes på.
I tidligere tider var det vanlig å flytte på hus, framfor å bygge nye. Det var mest økonomisk og fornuftig. Spesielt lafta bygg var enkle å flytte reint teknisk, da en kunne merke stokkene med nummer, demontere, og sette sammen på et nytt sted ved å følge merkinga hvilke stokker som skulle være hvor.
Mange bygninger i landsdelen har flytta på seg, som Bjåen Fjellstove fra Børte i Telemark til Bjåen i Bykle, Sandnes kirke fra Sandnes i Bygland til Åraksbø i Bygland, og Tordenskjoldsgate skole i Kristiansand som ble snudd 90 grader og flytta 40 meter. Disse bygningene er fortsatt fjellstove, kirke og skole. De har opprettholdt sin funksjon tross flytting, og er derfor ikke noen attraksjon, og har derfor ikke hatt noen spesiell verdiøkning.
Konseptet med å sette bygninger inni hverandre er i denne sammenhengen originalt, og gir assosiasjoner til det russiske dukkekonseptet Matrjosjka. Dette kan videreutvikles, og da er spørsmålet. Hva kan man sette inn i løa?
Både siloen og løa har vært benytta til lagring av mat. Det nye prosjektet på kaia har derfor en sterk landbruksprofil, som gir assosiasjoner til gårdsdrift og bygdesamfunn. Det finnes det en del av i denne landsdelen.
Mange mener at nettopp denne landsdelen vil få et løft av dette prosjektet nede på kaia. Det merker en ikke noe til her i de indre bygder, hvor siloer og løer preger kulturlandskapet. Men dersom en hadde henta en gjenstand herfra, og satt inn i løa, vil det iallfall gitt denne gjenstanden et løft.
Mange år med fraflytting her i de indre bygder, og mangel på salgsvilje, har medført at mye står ubrukt. Det mest symboltunge er adresser hvor det ikke bor folk, symbolisert med tomme postkasser, postbokser, og ubrukte postadresser.
En postadresse er en adresse der en ønsker posten sin tilsendt. Postadressen kan være en annen enn leveringsadresse, besøksadresse, virksomhetsadresse, oppholdsadresse eller folkeregistrert adresse. En postadresse er en adresse til en posthylle, postkasse eller en postboks
En postadresse til for eksempel en postboks får gjerne en annen funksjon om en flytter den fra et sted til et annet, fra Bygland til Kristiansand, fra Kristiansand til Oslo, fra Oslo til London, eller fra London til en øy i Karibia.
Det er også en liten postboks med postadresse, som har gjort at det har blitt noe av både med løe og silo, og som på flere måter var begynnelsen på dette aktuelle konseptet om å bruke objekter til noe annet enn det de opprinnelig var ment for. Det er det som er svaret.
C’est une adresse postale
(Teksten blei først publisert i Fædrelandsvennen 12. april 2024)
Vær den første til å kommentere