I vestre del av Åmli kommune, en kommune mellom Setesdal og Telemark, ligger to parallelle dalfører, Skjeggedal og Tovdal. Til begge fører det bare bilvei sørfra.
Før bilveien kom til Skjeggedal i 1952, gikk hovedferdselsåra øst over heia til Tovdal. Den var en god ferdselsvei, såkalt kløvveg, hvor en kunne gå med hest som hadde last (kløv).
Veien kalles offisielt Gamle Skjeggedalsveg. Folk i Skjeggedal kaller den Gamle Tovdalsveg.
Folk fra Skjeggedal gikk denne 7 km lange veien for å komme til kirka i Tovdal. En tradisjon i indre Agder, som er kjent fra 1600-tallet, er at brudefølge legger ned en brudle. Det er ei steinrekke med to store steiner for brudeparet, og en stein deretter for hver person i brudefølget.
Brudle skrives også brudled, og betyr leden, altså veien til brudefølget. Det var ulike måter å sette brudlen opp på, men alle ble lagt ned der hvor det var naturlig å ta seg en rast, på ledens høyeste drag. Et sted hvor det var glatt fjell, og hvor en kunne se langt.
På Gamle Skjeggedalsveg heter dette stedet Bruleheia, hvor brudefølget for første gang kunne se hjem til Skjeggedal. Her er det mange brudler, noen fortsatt intakte.
På motsatt side av heia, på Tovdalssida, ligger Brudgomspranget. En plass hvor det var et såkalt karsstykke å hoppe over bekken i ett sprang. Nå går det ei bro der.
Mellom Brudgomspranget og Bruleheia er det også mange byttesteiner, varder og ulike steinsettinger. På veiens midtpunkt står et skilt og ei postkasse. Her kan en både skrive seg inn og ta ut, og oppdage mer.
Vær den første til å kommentere