Dråpen

som får begeret

til å flyte over.

På rundtur i Agder kan en bli overvelda over alt det som landsdelen har å by på, ikke av menneskelige konstruksjoner, men av det som naturen har forma i all sin enkelhet og velde gjennom tusener av år.

Om en på slutten av denne rundturen kommer til Brufjellhålene utenfor Åna Sira, blir det du ser på bildet selve dråpen. I området her er det ulike formasjoner, men mest fremtredende 4 brenningshåler, omtrent som horisontale jettegryter. De ligger tett ved siden av hverandre, den ene mer innhult enn den andre, og til sist denne dråpen.

Eller er det en dråpe? Kan det ikke like gjerne være profilen til en suomobryter, eller Buddha?

«Eg vaks upp her. På den tidå va ikkje dessan hålan någe, men når bror min og ein kamerat lagde sti ner her, då tog det heilt av. Nå kjem det kanskje 20-30 tusen i året. Parkeringsplassene er folle, og det står biler langsmed veien, og det blir trafikkork.»

En lokalkjent turgåer beskriver utviklinga de siste 10-årene, men hva skjedde før det igjen? Hvordan ble hålene til?

I en forespørsel på facebook i gruppa «Geovitenskap i Norge» ble det en del faglig diskusjon om fenomenet, og oppsummert med fagterminologi er forklaringa (hold deg fast):

En abrasjon og/eller kavitasjon og skifrighet/eksfoliasjon i sammenheng med en intrusjon i bergartene anortositt og/eller noritt.

Sagt på en annen og enkel måte er forklaringa på fenomenet at hålene ble dannet for omtrent 12000 år siden da havet sto på høyde med disse hålene, og sjøen slipte og gravde seg innover i brenningene.

For de som vil ha en eldre og svært utdypende forklaring ble det skrevet en artikkel om fenomenet i 1917. Hålene oppsto ikke da, men da kom Norsk Geologisk Tidsskrift ut med en artikkel av tvedestrandingen og av alle ting, varaordfører i Kristiansand (!), Daniel Danielsen, som heter «De gamle havmerkene i Brufjellet ved Aaensire».

I denne artikkelen kommer det fram at en Professor S. A. Sexe skrev om Brufjellhålene i 1874 i «Jættegryter og Strandlinier i fast Klippe», og en Professor A. Helland skrev om hålene i «Lister og Mandals amt» i 1903.

Danielsen referer til dem begge i sin artikkel som du finner her: https://njg.geologi.no/images/NJG_articles/NGT_04_2_085-106.pdf?fbclid=IwAR0JCj7uXhR3RQjxlox2qf_ziQzHTRN8xkK-B0fuT2jpGeymeSGB9srnb5E