En varde der det røyner på

Mange sørlandstopper har en svakhet. De ligger lavt.

Det hender også at de er omgitt av skog. Utsikten har en tendens til å forsvinne. Den var nok der før, når det var mer dyr på beite, når folk hogg mer tømmer, og når en holdt utsikten fri for å bruke toppene som utkikkspunkt.

Dette er eller var utsikten fra Røynevarden i Høvåg. En fin liten søndagstur fra Herredshuset. Det eiendommelige med turen inn, er at størstedelen av turen går bortover og nedover. En begynner da å lure på om en er på riktig vei, og også å filosofere over at toppene langs kysten er så lave, at en ikke må gå opp, men ned, for å komme til dem.

Røynevarden er målt til å være 76 meter over havet. En anselig høyde til å være en sørlandstopp. Ifølge lokalhistoriewiki er Røynevarden godt synlig fra sjøen. Det må bety at den er mer synlig fra sjøen, en sjøen er fra den. Ihvertfall i 2020.

Men Røynevarden har altså blitt brukt som utkikks- og målepunkt. Som navnet sier er den også blitt brukt som varde i eldre tider, altså som ledd i varslingssystemet langs kysten ved hjelp av bålbrenning. (Hæstadveden, som ikke er så langt unna, har visstnok en eldre historie, men den ligger enda mer bortgjemt i skogen enn Røynevarden. Ja, det er faktisk mulig.)

I moderne tid er Røynevarden brukt som optisk telegrafstasjon under Napoleonskrigen tidlig på 1800-tallet, og seinere som kystvaktstasjon i 1940. Da ble det foretatt flere observasjoner herfra, ikke av ekorn og barkebiller, men av skip til havs. Det var andre tider den gangen.

I dag er det ei høy mast på stedet, med tilhørende lite teknisk hus. Rett ved siden av er det også ei gammel hytte som Lillesand kommune eier. For ikke å ødelegge det bildet folk har av fine hus i Lillesand, vises ikke bildet av denne.

Forfatteren Gabriel Scott, som tilbrakte mange barneår i Høvåg, nevner Røynevarden i boka «Tripp trapp tresko» «Maggen og Olga måtte først vaske opp – siden ville de gå til Røynevarden og plukke blåbær.»

Hvis det er noen som har et slags ansvar for å holde en god standard på Røynevarden, er nok de også på bærtur, ikke på Røynevarden, men heilt andre steder. Det kan godt være at det er bevisst, siden en overkommelig oppgradering av stedet, nok ville tiltrukket seg atskillig flere turister, og det er ikke alltid at grunneiere er interessert i turister som kræler rundt.

Etter vurderinga over er Røynevarden som turmål derfor ikke å anbefale, med mindre man ikke har andre alternativer. Den er tross alt bedre enn ingenting.

Røyne betyr for øvrig å erfare, å møte motgang, å utforske og at ting tar på. Ikke noe ueffent navn på denne toppen.

Utsikten er noe bedre fra en knatte 3 meter lenger til høyre for hvor det første bildet er tatt, enn så lenge, får en kanskje si.